Glemmer vi de unge?

Har du tenkt på at unge også kan ha psykiske problemer? At de som skal være vår fremtidige arbeidskraft også har sine problemer? Kanskje noe som er verdt å tenke litt ekstra på i disse tider. Det skal i hvert fall jeg…

Ikke en dag går forbi der vi ikke snakker om, og leser om fremtidens arbeidsliv og fremtidens arbeidskraft. Et tema jeg virkelig brenner for, og et tema som vi i AvantGarde Search bruker som diskusjonstema i alle intervjuer for interne ansettelser. Og er det en ting som er sikkert; La oss fortsette å prate om dette. La oss fortsette å skrive om dette og la de rollemodellene som er der, fortsette å være rollemodeller. Til syvende og sist, det er de yngre generasjonene som skal ta Norge videre på langsikt.

Det er dog et ”men” her. Hva er det som gjør at vi har en tendens til å forvente at yngre generasjoner automatisk vil få en oppvekst som gjør at de kommer på løpende bånd til næringslivet? Hva er det som gjør at tendensen er å anta at alle som vokser opp i dag har det så fint at omtrent alle vil klare en Master-grad på BI eller PhD på NTNU? (satt litt på spissen) Vi vet jo alle at det ikke er slik, og har ikke vi som fremtidens arbeidsgivere et ansvar for å sørge for at så mange som mulig har en fin oppvekst? At alle har like muligheter og at alle får hjelp på veien til å bli gode ressurser for fremtidens arbeidsliv? Selvfølgelig har vi det.

I høst ble jeg kontaktet av noen flotte mennesker i Wake Me Up Norway. De kom på besøk til kollektivet vårt (vi bruker det som ord for kontoret) og det viste seg å være en utrolig inspirerende og rørende prat. For meg som har vært åpen om mine psykiske lidelser så var det først noe med navnet som skapte engasjement, da med tanke på en artist som forlot oss så alt for tidlig et par år tilbake, men nok om det.

Det var menneskene og ideen bak Wake me Up som gjorde dette så utrolig inspirerende. En gjeng mennesker med visjonen om å påvirke fremtiden gjennom å motivere og inspirere unge til å ta gode beslutninger.  Bidra til at de unge har mot til å gå sine egne veier. Bidra til å bryte den økende trenden på psykiske helseplager blant unge. Og etter å ha møtt Daniel og Veronica så må jeg ærlig innrømme at jeg fikk en «wake up call» Eller kanskje jeg skal si at jeg fikk en «wake me up» Jeg var faktisk litt skuffet over meg selv og oss som selskap. Hvorfor hadde ikke jeg og selskapet tidligere tatt på oss ansvaret med å bidra til at de unge i dag får en oppvekst som gjør at de blir en del av fremtidens arbeidsliv? Jeg ble rett og slett litt lei meg over vår egen innsats, eller mangel på innsats.

Nå er jo vi bare et lite selskap i et stort næringsliv, men jeg følte vi måtte bidra. Som partner og sponsor kunne vi bidra med å sette fokus på både Wake Me Up og det de brenner for.  Samtidig kunne vi ta det ansvaret som kanskje alle oss arbeidsgivere har; sørge for at det i det hele tatt vil eksistere et fremtidens arbeidsliv. Det er nemlig slik at uten nok gode folk som vokser up så vil vi ha store problemer med å sikre et sunt næringsliv her i Norge i årene som kommer.

Tusen takk Daniel og Veronica for at dere tok kontakt. Det er en ære å kunne være deres partner og samtidig en ære for meg å kunne være privat medlem.